Brenner for mat og helse på skolen

– Nam, det lukter godt, utbryter Aksel Haatuft (11), mens han rører i gryten med kjøttsausen på skolekjøkkenet.

Stemningen var helt topp og det putret i grytene da Oppegård Avis besøkte sjetteklassingene ved Vassbonn skole torsdag forrige uke. De var godt i gang med å lage spaghetti bolognese, som var ukens rett i mat og helse.

Det sistnevnte er ett av de totalt fire praktiske og estetiske fagene i grunnskolen (red. anm.: mat og helse, kunst og håndverk, kroppsøving og musikk).

Se også videoen fra dagen da Oppegård Avis var på besøk på Vassbonn skole.

Elevene får veiledning av Mona Haugen (46) fra Siggerud, som har jobbet som lærer på Vassbonn skole i 13 år . I tillegg til å undervise i gym, har hun de siste ti årene hatt ansvar for faget mat og helse.

– Mat og helse er skolens minste, men viktigste fag som kan påvirke kostholdet til alle barn og unge. Dette faget er også med på å gi elever kompetanse i å velge og lage sunn mat, som bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller i befolkningen, sier Haugen.

– Viktig livsmestring

Etter at Oppegård Avis har snakket med flere lærere, elever og foresatte ved skolen, har vi ingen tvil om at Mona Haugen tar dette faget på alvor.

– Målet mitt er at elevene skal kunne lage sunn mat til seg selv, og at de er i stand til å ta bevisste matvalg ved å holde fokus på riktig kosthold og folkehelse. Dette er en viktig livsmestring, som er i tråd med kompetansemålene i læreplanen, og er noe av det viktigste vi kan lære barna på skolen, sier Haugen.

Alle elevene som har gått på Vassbonn skole de siste ti årene har fått opplæring i mat og helse hos henne, og hun er veldig stolt av dette.

Praksis i sjette klasse

– Vi starter med mat og helse i fjerde klasse, men da er det bare litt teori. Den praktiske delen er vi ikke i gang med før i sjette klasse. På sjette trinn får elevene mat og helse en gang per uke, i tre timer hver gang, sier hun.

Det første halvåret øver sjetteklassingene på å lese oppskrifter og følge disse trinn for trinn.

– Jeg prøver å velge retter som barna liker, men det er viktig at maten vi lager er sunn. De blir veldig engasjerte når de ser hvor enkelt det er å lage mat helt fra bunnen av, sier læreren.

Fra 200 til 3000 kroner per gang

– Hvilke retter har dere laget siden skolestarten i år?

– Vi har allerede laget grønnsakssuppe, eplekake, smoothie, frokostblanding, grove pannekaker, scones, rundstykker med egg og tomat, og etter jul skal vi blant annet lage en fiskemiddag med sushi, fiskenuggets og fiskegryte, alt fra bunnen selvfølgelig, sier Haugen.

I begynnelsen velger læreren selv hva elevene skal lage og hun handler de matvarene som trengs på Rema 1000 siden skolene i kommunen har inngått en rammeavtale om innkjøp.

– Noen ganger handler jeg matvarer for rundt 200 kroner, det er når vi skal bake brød eller rundstykker. Andre ganger har vi handlelister til 3000 kroner, som for eksempel til en sushimiddag. Lager vi så dyr middag en gang, må vi selvfølgelig satse på billigere retter resten av året, sier Haugen.

Øker vanskelighetsgraden

– Det første halvåret deler jeg elevene inn i flere grupper og de får ansvar for konkrete oppgaver når de lager mat. De får også ansvar for servering, dekking på bordet og oppvask. Etter hvert øker vanskelighetsgraden, sier Haugen.

Da Oppegård Avis var på besøk torsdag forrige uke, hadde elevene ansvar for spaghetti bolognese (med fullkornspasta selvfølgelig) og salat, og det smakte kjempegodt.

– Verdens beste lærer

Tidligere lærte de om hvilke elementer som inngår i et balansert kosthold da "tallerkenmodellen" var ukens tema i mat og helse. Da Oppegård Avis spurte Daniel Flatgaard (11) om å forklare til oss dette begrepet, var han meget ivrig:

– Vi må passe på å spise sunt og dele inn middagstallerken i tre like deler. Den ene tredjedelen må fylles med karbohydrater, den andre tredjedelen med proteiner og den siste delen med grønnsaker, sier elleveåringen, og viser alt dette på tallerken sin før han skynder seg med å nyte retten.

– Hva synes du om faget mat og helse?

– Det er favorittfaget mitt! Jeg liker å lage mat og vi har verdens beste lærer i tillegg, sier sjetteklassingen, som får støtte av medelevene.

Treretters middag denne uken

Torsdag denne uken skal temaet smak være i fokus, og sjetteklassingene vil da lære om de fem ulike smakene (sur, søtt, salt, bittert og umami) når de skal lage en treretters middag, med grapefrukt og spekeskinke til forrett, etterfulgt av biff, poteter og blomkålmos til middag, og sjokoladefondant til dessert.

– Målet er at elevene skal bli glad i å lage mat helt fra bunnen av hjemme, sier Haugen.

Får mer ansvar etter jul

Læreren sier at senere, etter jul, får sjetteklassingene enda friere tøyler. Da må de selv ta ansvar for alt fra planlegging og valg av retter til selve matlaging, inkludert logistikken rundt hele prosessen før og etter. De få også ansvar for å lage handleliste til læreren.

– Jeg skal bare handle alt de har planlagt innen et avtalt budsjett, og så skal jeg følge med på hva de gjør underveis, sier læreren.

– Noe annet å lære det bort

Kontaktlærer Henrik Helseth (38), som har jobbet på skolen i tolv år, var innom sjetteklassingene sine da de laget ukens rett.

Han brukte anledningen til å skryte av den engasjerte læreren og tilbudet med den viktige fagkompetansen på skolen.

– Vi er veldig heldige som har en fagutdannet lærer i mat og helse, en lærer som brenner for faget sitt. Selv mangler jeg både den faglige og den didaktiske kompetansen til å kunne formidle dette faget på det samme nivået som Mona gjør. Jeg lager mat hjemme, men det er noe annet å lære det bort til elevene, sier han.

Salderingspost med ufaglærte lærere

Det viser seg at mat og helse er det faget der lærerne har dårligst undervisningskompetanse i Norge.

Fjorårets statistikk på nasjonalt nivå viser at hele 78 prosent av de som underviser i mat og helse på første til fjerde trinn mangler studiepoeng i faget; på mellomtrinnet er tallet 62 prosent, mens på ungdomstrinnet, der elevene får standpunktkarakter i faget, underviser over 40 prosent av lærerne i mat og helse uten fagkompetanse.

– Det er ikke krav om minst 30 studiepoeng for å undervise i faget mat og helse på barnetrinnet, slik det er for lærere som underviser i norsk, engelsk og matte. Kompetansekravet for å undervise i mat og helse på barnetrinnet er godkjent lærerutdanning, understreker rektoren ved Vassbonn skole, Ellen Aas.

Regjeringen la i fjor høst fram en strategiplan for å styrke praktiske og estetiske fag og arbeidsformer i barnehage, skole og lærerutdanning, men foreløpig er det flere eldre enn yngre lærere som har formell kompetanse i de praktiske og estetiske fagene.

Uten nødvendige tiltak kan vi tro at situasjonen vil bli ytterligere forverret når disse går av med pensjon.

Bruker penger fra driftsbudsjettet til skolen

Rektor Ellen Aas forklarer at skolene får penger til drift, og det er virksomhetslederen i kommunen som fordeler pengene til drift ut i fra de forskjellige behovene som er på de forskjellige skolene.

– Pengene går av driftsbudsjettet til vår skole, men det er ikke øremerkede midler til mat og helse-undervisningen. Det vi bruker er en liten prosentandel av vårt totale budsjett, sier hun.

Rektoren sier at forrige skoleår brukte Vassbonn skole mindre penger på mat og helse enn det de pleier, fordi elevene hadde hjemmeundervisning i deler av vårhalvåret som følge av covid-19-utbruddet som startet i vår kommune 10. mars.

– Vi brukte cirka 10.000 kroner i fjor. I snitt bruker vi 500 kroner per undervisningsøkt på mat, det vil si at det er langt mellom dyre store middager. I tillegg kommer utgifter til lærelønn som kun underviser en halv gruppe av gangen, sier Aas, og legger til at skolen har 60 elever på sjette trinn.

– Hvem har ansvar for hvordan den praktiske delen av faget formidles/utformes? Kan man erstatte den praktiske undervisningen med noe helt annet?

– Det er jeg som rektor som har ansvaret for at lærerne følger læreplanen, men lærerne har stor metodefrihet. Det er mat- og helselærer som har kompetanse til å si hvordan faget bør jobbes med, men innenfor gitte rammer selvfølgelig. Det vil si at hun kan droppe praktisk matlaging når det er andre metoder som er bedre egnet i ut i fra kompetansemålene, sier Aas.

Desperat pengenød og store forskjeller

Oppegård Avis kjenner til at undervisningstilbudet i mat og helse og blant annet musikk varierer stort fra skole til skole i tidligere Oppegård kommune.

Det er også mangel på fagkompetanse på flere skoler i tidligere Oppegård, og det er heller ikke alle skoler som har egnede spesialrom med tilstrekkelig utstyr.

Oppegård Avis kjenner også til at budsjettene til mat- og helsefaget varierer stort fra skole til skole i tidligere Oppegård. Man kan liksom ikke koke suppe på en spiker.

Elever på skoler med store driftsutfordringer kan da ende opp med et dårligere undervisningstilbud i praktiske og estetiske fag enn elever på de nyere skolene.

Verst på Sofiemyr og Greverud skoler

– Hvorfor er det så store variasjoner fra skole til skole i tidligere Oppegård når det gjelder tilbudet innen praktiske og estetiske fag? Bør ikke elevene få kunnskapen og de praktiske ferdighetene læreplanen legger opp til, samt å ha et likt utgangspunkt når de går på offentlig skole i den samme kommunen?

– Alle skolene følger samme fag- og timefordeling og det er de samme målene for alle elevene (LK06 og LK20), men det er opp til hver skole å vurdere innhold og hensiktsmessige metoder i undervisningen, og her kan rammebetingelser som egnede rom/lokaler spille inn, sier kommunalsjef Sten Tore Svennes i Nordre Follo kommune.

Han sier det er ulike typer spesialrom på skolene, og tilgangen til disse varier også fra år til år med tanke på antall elever og klasser på en skole.

– Et kjøkken for mat og helse er et annet type spesialrom enn for eksempel et musikkrom. Musikk lar seg gjennomføre i et vanlig klasserom. Generelt sett er det de skolene med størst press på kapasiteten og midlertidige løsninger som har dårligst tilgang på spesialrom slik som på Sofiemyr skole og Greverud skole i tidligere Oppegård kommune, sier Svennes.

Han nevner også tre skoler i tidligere Ski kommune som har dårligst tilgang på spesialrom: Ski ungdomsskole, Ski barneskole og Finstad barneskole.