Fra et drømmehus til et mareritt

Da vi flyttet inn i drømmehuset vårt etter en byggeprosess på to år, nøyaktig 4. februar 2013, var jeg, min mann og sønnen vår veldig glad at vi, etter en så lang prosess med byggesøknader, byggeprosjektet med arkitekten og kommunen, endelig klarte å flytte inn i huset vårt.

Jeg følte at jeg, etter mange ganger med flytting fra forskjellige steder, endelig har landet på og har fått det som jeg hadde ønsket meg i mange år – hjem.

I 2014 fikk vi ferdigattest på huset, men kort tid etter fikk vi vite av kommunen at i tråd med nye regionale planer for knutepunkter skal bebyggelsen i Kolbotn sentrum endres fra en småhusbebyggelse til en tettbebyggelse. Det nye, cirka to år gamle huset vårt skulle rives ned etter hvert som følge av disse føringene.

Les også: – Huset mitt er nå som et fengsel for meg

I 2017 da områdereguleringsplanen for Kolbotn sentrum ble vedtatt, fikk vi vite at fra da av var drømmehuset vårt en del av det såkalte utbyggingsfeltet B3 (Kantorveien-Båtsleppa), og at husene til innbyggerne på dette feltet var lovet bort til utbyggere.

I 2018 fikk vi vite at en privat utbygger, Bonum Eiendom AS, sendte inn et planinitiativ til gamle Oppegård kommune til vurdering og behandling.

Ifølge den reviderte versjonen av planinitiativet, som ble lagt ut til høring i juni 2021, vil de tidligere planlagte duplex rekkehusene i B3 erstattes med én stor og høy leilighetsblokk med fire etasjer og 14 leiligheter med utsikt mot vannet, store glassfasader med terrasser mot vårt drømmehus fra vår nabotomt.

Nybygget skal ligge kun fire meter unna huset vårt, og med en innkjørselsvei som er planlagt ved siden av kjøkkenet vårt, stua i den første etasjen og soverommene i andre etasjen.

Etter vår mening er det også lite hensiktsmessig å planlegge en avkjørsel midt i et krysningspunkt mellom to veier (Kantorveien og Båtsleppa), og med en plassering som i tillegg ligger i en sving.

Les også: – Også beboerne i vårt felt bør kunne ha gode bokvaliteter og utsikt til Kolbotnvannet