SKAL FERDIGSTILLES I FEBRUAR 2022: Flertallspartiene har støttet kommunedirektørens innstilling om at de første to etasjene av det gamle rådhuset skal bygges om til undervisningsformål, mens tredje etasje skal bygges om til kontorer for lærere og pedagoger. På bildet kan du se Camilla Hille (V). Foto: Yana Stubberudlien

Skal bygges om for 69 millioner

Første, andre og tredje etasje av tidligere Oppegård rådhus skal i løpet av ett år bygges om til undervisnings- og kontorarealer for voksenopplæring og norskundervisning for fremmedspråklige.

Publisert Sist oppdatert

– Rådhuset vil dermed opprettholde sin funksjon i Kolbotn sentrum som et møtepunkt på både dag- og kveldstid, og vil bidra til et levende bysentrum, skriver kommunedirektør Øyvind Henriksen i saksfremlegget.

Tidligere Oppegård rådhus

  • Ble oppført i perioden fra våren 1977 til desember 1978, og har siden 1979 huset kommunens administrasjon.
  • Byggets bruttoareal er 5.136 kvadratmeter.
  • Bygget har fem hovedetasjer, i tillegg til tekniske rom i kjeller og på tak.
  • Bærekonstruksjonen er utført i betong.
  • I kjernen av bygget ligger tekniske sjakter, toalettrom, trapperom og heis.
  • Bygget med tilhørende parkanlegg er regulert til hensynssone for kulturmiljø, og det er dermed begrensninger for hvilke utvendige tiltak som kan gjennomføres.

Videre nevner han at de planlagte aktivitetene med undervisning og møtevirksomhet i det gamle rådhuset er til nytte for mange av innbyggerne i kommunen.

– Voksenopplæring og flyktningetjenesten vil skape liv i bygget på dagtid. På ettermiddags- og kveldstid kan undervisnings- og møterom brukes/leies ut til frivilligheten eller til andre som har behov for slike fasiliteter.

Les også: Foreslår urbant landbruk og parsellhager ved rådhuset

Støttet av flertallspartiene

Flertallspartiene (Ap, MDG, SV, Sp, V og U) støttet kommunedirektørens innstilling da den ble vedtatt i kommunestyret 24. mars, med 27 stemmer mot 20 (H, Frp, PP).

Det ble vedtatt at tre av de totalt fem hovedetasjene av det gamle Oppegård rådhus skal bygges om og tilpasses for den kommunale virksomheten Læring og migrasjon (heter nå Integrering og kompetanse).

Den sistnevnte virksomheten tilbyr bosetting, veiledning og oppfølging av flyktninger samt voksenopplæring for alle innbyggerne i kommunen over 16 år som har behov for påfyll i utdannelsen sin, enten fordi de er nye i Norge eller mangler fag fra grunnskole eller videregående skole.

– Virksomheten er i dag plassert ved flere forskjellige lokasjoner. En samling av fagmiljøet er viktig for å få til godt samarbeid internt i tjenestene, og for å ta ut det potensialet som ligger i å samorganisere disse, påpeker kommunedirektøren.

Les også: – Feil prioritering

Sparer en million per år

Jernias showrom i Fløisbonnveien 2-4 på Sofiemyr ble høsten 2017 transformert til seks undervisningsrom, som ble leid inn av kommunen til voksenopplæring i regi av tidligere Oppegård kvalifiseringssenter (OKS).

I fjor høst foreslo tidligere rådmann Jane Short Aurlien å spare penger i kommunekassen ved å flytte voksenopplæringen til det gamle rådhuset på Kolbotn, slik at leieforholdet i Jernia-bygget på Fløysbonn kunne avsluttes fra 2022.

Dette kunne gi en innsparing til kommunen på litt over en million kroner per år i perioden 2022-2024 (red. anm.: 3,15 millioner kroner totalt for de tre årene i planperioden). I tillegg foreslo Aurlien en omstilling i voksenopplæringen for 2,5 millioner kroner per år i de fire årene i planperioden (ti millioner kroner totalt i 2021-2024).

Les også: Fra Fløysbonn til Oppegård rådhus

BYGGET OM I 2017: Jernias showrom i Fløisbonnveien 2-4 ble høsten 2017 transformert til seks undervisningsrom som ble leid inn av kommunen til voksenopplæring i regi av tidligere Oppegård kvalifiseringssenter (OKS). Foto: Yana Stubberudlien

Ferdig i februar 2022

Prosjektet med oppgraderingen av det gamle rådhuset har et mål om ferdigstillelse i februar 2022, med oppstart av undervisning og voksenopplæring i mars 2022.

Foreløpig kalkyle viser at ombyggingen av de tre etasjene inkludert riving i fjerde etasje vil ha en estimert netto byggekostnad på 47 millioner kroner.

I tillegg kommer usikkerhetsavsetninger, forventede tillegg og uspesifiserte kostnader. Kostnadsrammen for prosjektet bør derfor opprettholdes på brutto 68,75 millioner kroner (bruttobeløp).

Investeringskostnadene, som er allerede innarbeidet i kommunens budsjett for 2021– 2024, forutsettes finansiert ved opptak av lån.

Prosjektet er planlagt gjennomført som sideordnede byggherrestyrte entrepriser (kontaktstrategi), etter anbefaling fra kommunedirektør Øyvind Henriksen. Ifølge ham har prosjektorganisasjonen i kommunen lang erfaring med den ovennevnte entrepriseformen.

Risiko for merkostnader

Kommunedirektøren påpeker at det er en stram fremdriftsplan og kostnadsrammen er satt.

– Tidspress medfører økt risiko for merkostnader. Både som følge av mulige svakheter i prosjektgrunnlaget, samt anstrengte grensesnitt og begrenset handlingsrom i utførelsesfasen, skriver Henriksen.

Videre påpeker han at tekniske løsninger fremstår som det nest mest usikre forholdet ved prosjektet. Tilpasning til eksisterende bygg kan også være utfordrende. For å redusere usikkerheten har prosjektgruppen utarbeidet en oversikt over alle aktuelle fravik og søker dispensasjon for disse.

Prosjektomfanget er vurdert som det tredje største usikre forholdet. Her nevnes spesielt usikkerhet knyttet til kostnader ved oppgradering av hovedfordeling og eventuell endret nettspenning i bygget, samt utskifting av vinduer i fjerde etasje og oppgradering av vann- og avløpsstammer i bygget.

Stedlige forhold og hensyn til omgivelser er vurdert som den fjerde største usikkerheten. Her nevnes spesielt riggforhold med mye aktivitet tett på byggeplass, samt teststasjon for Covid-19 og drift av kommunestyresal i underetasjen.

Delvis riving av etasjene

Det ble gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig bruk av tidligere Oppegård rådhus våren 2020.

Det ble også gjennomført en nødvendig prosjektering. Den viser at personbelastningen i bygget vil øke betraktelig med den nye bruken av rådhuset ( personbelastningen vil dobles i de to første etasjene), så tekniske anlegg, rømningsveier og planløsninger må tilpasses nye brukere.

Dette innebærer også at deler av etasjene må rives ned til betongkonstruksjonen og bygges opp på nytt. Bæresystemet i bygget skal ikke endres fra dagens situasjon, med unntak av noen utsparinger/åpninger.

Usikkerhet rundt toppetasjen

Fasaden til rådhuset er bevaringsverdig. Det betyr at uttrykket må være tilsvarende som i dag, men ved behov kan man søke om å for eksempel sette inn rømningsdører. Søkeprosessen er tidskrevende og kan påvirke oppstartstidspunkt for byggearbeidene.

Kostnader med ombyggingen av den fjerde etasjen (toppetasjen) av rådhuset ligger ikke inne i prosjektet, men prosjektet har medregnet kostnader til riving av lettvegger og tekniske installasjoner i etasjen.

Kommunedirektøren skriver at det uansett vil være nødvendig å åpne deler av himling og sjakter i fjerde etasje for tilgang til føringsveier for tekniske anlegg fra loft til tredje etasje.

Arealer i fjerde etasje forberedes for oppgradering til fremtidige kontorer, og prosjektgruppen har allerede laget et forslag til utforming av arealene, men den nye brukeren er ikke besluttet ennå.

Omfattende behov

Oppgraderingsbehovet i bygget er omfattende. Det er vannlekkasjer flere steder og det er utdatert infrastruktur som må oppgraderes.

Ventilasjonsanleggene i teknisk rom på tak er fra byggeåret (1977) og tilfredsstiller ikke dagens krav til luftkvalitet og luftmengder. Det forutsettes at ventilasjonsanleggene må oppgraderes uavhengig av ny bruk av bygget.

I 2014 ble det gjort større oppgraderinger og utskiftninger av tekniske anlegg og ventilasjonsaggregat i kjeller. Det ble blant annet etablert geobrønner og varmepumpe som forsyner ventilasjonsanleggenes varme- og kjølebatteri med energi. Disse oppgraderingene vil prosjektet bygge videre på.

Kort om prosjektet

Første, andre og tredje etasje av rådhuset skal altså bygges om til undervisnings- og kontorarealer for voksenopplæring og norskundervisning for fremmedspråklige.

Kommunedirektør Øyvind Henriksen påpeker at tidligere Oppegård rådhus bærer preg av mangeårig manglende oppgraderinger, og er et utfordrende rehabiliteringsprosjekt.

Innenfor kostnadsrammene som er gitt, skal det gjennomføres tiltak som vil gi et helhetlig løft for hele bygget. Flere av de planlagte tiltakene, blant annet utskifting av vinduer i tre etasjer, vil gi synergieffekt og besparelser ved fremtidig oppgraderinger av topp- og underetasjen, ifølge Henriksen.

Eksisterende heis skal moderniseres, og det skal etableres nye ventilasjonsanlegg med kapasitet til å betjene hele bygget. Vann- og avløpsstammer skal oppgraderes i første til fjerde etasje, og delvis i underetasje og kjeller. Det planlegges også totalrenovering av toalettkjernene i tre av de totalt fem etasjene, og det skal etableres flere handikaptoaletter i bygget.

– De planlagte oppgraderingene vil bidra til å øke levetiden til bygget, og reduser behovet for større innvesteringer i de ombygde arealene de neste 20 til 30 årene, påpeker kommunedirektøren.

UTEOMRÅDET: Det er ikke bare selve bygget, men også uteområdet som har behov for oppgradering. Foto: Yana Stubberudlien
TRAPPETRINN: Det er flere tiltak som står på vent. Foto: Yana Stubberudlien

Har ikke plass til kommunestyresal

I tillegg til kontorer for kommunens administrasjon og ulike kommunale virksomheter, har et rådhus som oftest møtelokaler for kommunestyre.

Til tross for at Nordre Follo rådhus (tidligere Ski rådhus) ble pusset opp for over 50 millioner kroner, inkludert en foreløpig budsjettsprekk på 6,4 millioner kroner, har ikke den nyoppussede bygningen i Ski sentrum plass til en kommunestyresal.

Da Oppegård Avis intervjuet prosjektlederen for ombyggingen av rådhuset i Ski i 2018, sa han at kommunestyresalen skulle flyttes ned fra sjette til andre etasje, og få et møtesenter på bakkeplan. «Auduns sal» (ligger i Rådhusteateret rett ved siden av selve rådhuset) var da foreslått som en ny kommunestyresal, men så ble planene endret.

– Planene startet før vi skulle slå oss sammen med Oppegård og før vi bestemte antallet kommunestyrerepresentanter i storkommunen. Med dagens 47 representanter i kommunestyret blir det for trangt i «Auduns sal». Vi var 41 representanter i Ski, sier utvalgsleder og kommunestyrerepresentant Camilla Hille (V).

Skal brukes permanent

Per dags dato har Nordre Follo rådhus ikke plass til en kommunestyresal. Kommunestyremøtene holdes fortsatt på Kolbotn etter at kommunestyresalen til tidligere Oppegård rådhus har blitt valgt som permanent kommunestyresal for Nordre Follo kommune.

Kommunestyresalen, som ligger i underetasjen av det gamle rådhuset, skal ikke berøres av ombygning, ifølge vedtaket fra 24. mars.

Det ble også vedtatt at ved ombyggingen av rådhuset skal det sikres at politiske partier har tilgang til møterom og toalettfasiliteter til gruppemøter og andre arrangementer.

Fra koronastasjon til Nye muligheter

Underetasjen utenom kommunestyresalen og den fjerde etasjen av rådhuset blir kun delvis berørt av ombyggingen.

TESTER FOR COVID-19: Tidligere i år har det blitt opprettet en midlertidig koronateststasjon i nordvestre del av byggets underetasje. Ved siden av teltene til koronastasjonen kan du se kontainerne i forbindelse med ombyggingen av rådhuset. Foto: Yana Stubberudlien

Tidligere i år har det blitt opprettet en midlertidig koronateststasjon i nordvestre del av byggets underetasje. De samme lokalene vurderes som aktuelle og egnede for innplassering av tjenesten «Nye muligheter/Muligheten» i bygget.

De øvrige arealene i bygget skal brukes som avlastningslokaler på kort sikt og utleie på lang sikt.

Ifølge vedtaket fra i fjor sommer skulle det også utarbeides et nytt konseptforslag for å samlokalisere tre ytterligere virksomheter (Barnevern, PP-tjenesten og Forebygging og tiltak) i det gamle rådhuset, men kommunedirektøren har valgt å komme tilbake til dette i egen sak.

Les også: Skolehager fra skolenes driftsbudsjetter

Powered by Labrador CMS