Les hvordan
over 14 kilo plast
Sortering av plast-emballasje på sortertingsanlegg:
4,5 kilo plast
Kildesortering av plast-emballasje hjemme:
Da hver og en av oss hadde ansvaret for plastsorteringen i hjemmet var tallene 4,5 kilo per innbygger i gjennomsnitt. Som du leser, et stort gap mellom da og nå.
– Det er ikke enkelt å sortere plast hjemme. Det kan være vanskelig å vite hva som er plast og ikke plast, sier han.
Dermed havnet mye plast i restavfallet, noe som gjorde at den ikke kunne sorteres eller gjenbrukes. Nå har intelligente maskiner tatt over for oss, og det er bare å innse at de gjør jobben mye mer effektivt enn oss.
– De tar ut mye mer plast. Systemet tar også høyde for de som rett og slett ikke gidder å sortere, legger han til.
– Vi er veldig fornøyde med denne løsningen, det gjør at innbyggerne i Follo er blant de beste i landet til å sortere plast, innleder Jonas Fossum i Follo Ren.
Follo Ren sørger nemlig for at vi er blant dem som gjenvinner mest plast per husstand i landet. I gjennomsnitt 14,1 kilo per person. Det uten at noen av oss trenger å løfte en finger. Vi er, helt uoffisielt, toppeliten i plastsortering!
Dette krever en forklaring, og den bør være god. Mye av svaret finner vi på det svært moderne ettersorteringsanlegget på Skedsmokorset. Det skal vi komme tilbake til.
Da vi sorterte plast hjemme samlet hver person 4,5 kilo i gjennomsnitt i året. Nå kaster vi plasten i restavfallet, men likevel sorterer vi ut tre ganger så mye til gjenvinning.
FØR
NÅ
Mer plast - høyere kvalitet
Èn ting er at et automatisert system fanger opp mye mer plast enn vi selv klarer. Et annet viktig moment er at plasten som skilles fra restavfallet vil holde høyere kvalitet ved automatisert sortering.
Det er mange forskjellige typer plast, og ikke alle er egnet for materialgjenvinning.
– Når man kildesorterer hjemme vil alle plasttyper legges i samme pose. Dette gir en samlet plastkvalitet som er ujevn, dermed blir det dårligere kvalitet på plastråvaren, forklarer Jonas Fossum i Follo Ren.
Jonas Fossum, Follo Ren
Når man kildesorterer hjemme vil alle plasttyper legges i samme pose. Dette gir en samlet plastkvalitet som er ujevn.
Derfor.
Det er viktig for Follo Ren å fortelle denne historien. Knuse myten om at alt bare går rett til forbrenning.
Det er mulig å forstå hvordan den oppstår.
Follo Ren håndterer husholdningsavfallet for 45.000 husstander i Nordre Follo, Ås, Frogn og Nesodden. Et bynært område med relativ høy grad av innflytting, mange kommer hit fra Oslo-området. Da er man vant til sortering i egne dedikerte poser. Som oss sorterer de mat i den grønne og papp i egen beholder, men de har en egen blå pose for plast.
Barna er kanskje godt trent opp, og sorteringen i hjemmet har blitt en helt naturlig del av hverdagen. Så flytter man noen kilometer sørover og opplever at all plasten går rett i restavfallet. Sammen med tannbørster, bleier og snusbokser. Da er det ikke rart man begynner å lure på hva slags system dette er, og om man har rykket mange år bakover i tid.
Sannheten er altså at du har rykket opp i elitedivisjonen.
Bruk heller de grønne posene!
Men hvordan fungerer dette i praksis?
Aller først tar vi turen til omlastehallen på Langhus. Hit kommer Follo Rens renovasjonsbiler fra alle kriker og kroker i Follo-området. Fra Finstad og Fagerstrand, Heer og Hebekk, Kroer og Kolbotn, Skotbu og Siggerud. Fra Vinterbro og Vevelstad.
Når tømmingen er foretatt ute hos husstandene settes kursen mot hallen på Langhus for omlasting.
Avfallet dumpes i større containere. Når disse er fulle, hektes disse på en bil som setter kursen mot Skedsmokorset.
Målet er ettersorteringsanlegget til Romerike Avfallsforedling (ROAF). Et av Europas mest moderne ettersorteringsanlegg for husholdningsavfall.
Marianne Johnsen, fagansvarlig kundesenter, ROAF.
Dette er materiale vi selger videre til produsenter som trenger den type plast for å lage nye produkter.
Vel fremme veies bilen, og alt vårt avfall blir dumpet i mottakshallen til ettersorteringsanlegget.
En hjullaster skuffer enorme mengder avfallsposer innover i systemet.
Nå starter dissekeringen. Anlegget sorterer i forskjellige avfallstyper. Mat, papir, metaller, restavfall og plast i fem sorter. Det er Tomra som har utviklet teknologien som ligger til grunn for sorteringen her.
– Det første som skjer er at de grønne matavfallsposene sorteres ut. Så rives restavfallsposene opp, og vi begynner å sortere plasten i fem forskjellige kvaliteter, forklarer Marianne Johnsen i ROAF.
Plasten har nemlig helt distinkte bruksområder og kvaliteter. Eksempelvis PET-plast som er mye brukt i drikkeflasker eller PP-plast som benyttes til ketchupflasker, smørbokser og andre fettholdige ting. Dedikerte sensorer leter etter spesifikke plasttyper, og sikrer at alt havner korrekt sted, for høyest mulig gjenbrukskvalitet.
Nær-infrarødt lys leser kvalitet og farge på plasten, og sender signaler til luftdyser som blåser plasten til korrekt transportbånd eller container.
Mot slutten av prosessen samles plasten i fem forskjellige oppsamlingsbur. Når disse er fulle, presses de til én kubikkmeter store baller med plast av en spesifikk type, i ren kvalitet, med høy gjenbruksverdi.
– Dette er materiale vi selger videre til produsenter som trenger den type plast for å lage nye produkter, sier Johnsen.
Avfallsbransjen i Norge sørger for at nærmere 12 millioner tonn avfall blir samlet inn, behandlet og gjenvunnet årlig.
ROAF sitt ettersorteringsanlegg på Skedsmokorset tar i mot husholdningssavfall fra Halden, Øvre Romerike Avfallselskap og Follo Ren. Fra Follo Ren håndterer ettersorteringsanlegget::
TALL OG FAKTA
Jonas Fossum, Follo Ren
Vi får en bedre råvare til produksjon av nye plastgjenstander, samtidig som vi er blant de beste i landet til å gjenvinne plast.
Som vi har sett. Avanserte sorteringssystemer skiller bleier fra brødskalker, tannbørster fra plastrester. Skiller forskjellige plastsorter fra hverandre. De gjør den viktige sorteringsjobben for oss, som gjør gjenbruk mulig. En familie på fire vil i gjennomsnitt levere nærmere seksti kilo plast til ROAF. Når det kan skilles ut, og sorteres blir det en ressurs som bearbeides og utnyttes.
Follo Ren og ROAF er en viktig bidragsyter til den sirkulære økonomien.
Men det stopper ikke der. Etter at sorteringsanlegget ble satt i drift har de kunnet analysere og lære. Den kunnskapen har de benyttet som en pådriver mot produsentmarkedet.
– Etter at vi begynte å åpne opp restavfallsposene for å se hvilke produkter som befant seg der, lærte vi fort hvilke produkter som var gjenvinnbare og ikke, forteller Marianne Johnsen.
I Norge er det korte veier til beslutningstagere. ROAF kontaktet store aktører for å se om de kunne justere sin emballasje, på bakgrunn av lærdom fra ROAF.
– Det har vi fått til. Resultatet ser du i matvarebutikken i dag, på flere produkter. Eksempelvis har Tines Pizzaost byttet til et materiale som er gjenvinnbart, forteller Marianne Johnsen.
Ettersorteringsanlegget henter ut 2000 tonn plast til materialgjenvinning i året.
Hvor kaster du plastemballasjen i Follo?
Hvor mange kilo plastemballasje sorteres ut per innbygger i året?
Hvilken plasttype gjenvinnes det mest av på ROAF?
PET-plast finner du typisk i?
Mengden plast som sorteres er viktig, men en annen viktig ting er:
Hva skjer med plastemballasjen som kastes i restavfallet?
Hva er fordelen med et sorteringsanlegg?
Det er fire år siden Follo Ren tok valget om å satse på sentralsortering av plast fremfor hjemmesortering. Alle tall og parametere viser at dette var et smart valg.
Store mengder plast kan nå gjenvinnes fremfor brennes, og det er til det beste for miljøet. En ekstra bonus for alle oss som får husholdningsavfallet håndtert av Follo Ren er at vi gjør mindre, men "får" mer. Vinn-Vinn!
Da de tok avgjørelsen hadde de ikke annet enn prognoser å støtte seg til, for ROAF var det eneste anlegget av sitt slag i Nord-Europa.
– Vi er veldig fornøyd med at prognosene stemte. Vi får en bedre råvare til produksjon av nye plastgjenstander, samtidig som vi er blant de beste i landet til å gjenvinne plast, oppsummerer Jonas Fossum i Follo Ren.
PRODUSERT AV NATIVE MEDIA
ANNONSØRINNHOLD FRA FOLLO REN
ANNONSØRINNHOLD