Bruk heller de grønne posene!
De som har mest matavfall blant oss er barnefamiliene. Det er naturlig. De er flest, og de spiser ofte hjemme i fellesskap. På samme tid er barnefamiliene de som har den mest hektiske hverdagen. Barna skal på skole eller i barnehage, lekser skal gjøres, bursdager, treninger og aktiviteter må rekkes. Innimellom skal det lages og spises frokost, middag og kveldsmat. Alle som har hatt 17 femåringer over på pølse eller pizza vet at all maten på ingen måte kun ender opp i munn og mage.
Da er det ikke alltid tid til å tenke på kildesortering av matavfall, og det er kanskje ikke så merkelig at en del mat havner i restavfallet.
Med noen enkle grep så trenger allikevel ikke kildesortering av matavfall å være et ekstra «hinder» i hverdagen.
Derfor.
I 2020 samlet Follo Ren inn 3 460 tonn matavfall gjennom de grønne posene, men det er faktisk bare halvparten av maten vi kaster. Den andre halvdelen går rett i restavfallet.
Vi mister en gyllen mulighet til å produsere biogass som erstatter diesel, og vi får heller ikke anledning til å omdanne avfallet til næringsrik biogjødsel som erstatter en svært energikrevende mineralgjødsel.
Vi mister den muligheten for Follo Ren må altså brenne 3 500 tonn matavfall. Matrester som kunne blitt omdannet til betydelige mengder biogass eller gjødsel.
Bruk heller de grønne posene!
Follo Ren har hatt matavfalls-ordningen siden 2017. For et par år siden besøkte de et par familier som den gangen var svært overrasket over at halvparten av maten havnet i restavfallet. Som den ene familefaren sa:
– Hæ? Er det ikke mer enn halvparten? Jeg trodde det skulle være mer. Jeg hadde forstått det om det handlet om plastavfall som må vaskes, skylles og ristes, men matavfall er jo veldig enkelt. Det er vel bare å kaste det i dunken ved siden av søpla?
Et par år senere har ikke tallene blitt noe bedre. De har snarere krøpet litt under halvparten.
– Det er klart at det er litt skuffende, sier Pia Kathrine Lykke Jensen, kommunikasjonssjef i Follo Ren.
Undersøkelser viser at det ikke dreier seg om kunnskap. De fleste vet hvordan og hva man skal kildesortere. De vet også hvordan de skal klare å skaffe seg nye grønne poser.
– Da tenker vi at dette kan vi gjøre bedre, sier Lykke Jensen.
Når de snakker med innbyggerne i Follo, er de fleste veldig positive, og de forstår at det faktisk har en nytteverdi å kildesortere.
– Myten om at det bare blir brent ser heldigvis sakte, men sikkert ut til å forsvinne, sier kommunikasjonssjefen.
Den viktigste årsaken til manglende sortering er at man føler at man ikke har tid. Dette kan gjøres smidigere dersom man lager seg et godt system for kildesortering på forhånd, slik at det er enkelt å legge avfall i riktig pose når korpsøvelsen eller fotballtreningen starter om kun kort tid.
Follo Ren har faktisk regnet på dette. Det tar ikke mer enn syv sekunder ekstra å kaste korrekt. Syv små sekunder. Det har vi vel tid til?
LES MER: Gjør en miljøinnsats - det tar bare syv sekunder
Flink til å spise opp maten? Eller kanskje du bare har lite
matavfall? Selv om du har lite matavfall, skal det fortsatt
kildesorteres i grønn pose. De fleste av oss har mer matavfall enn vi tror. Skrell, skall og skrotter, kaffegrut og matfett er nyttige ressurser som blir omdannet til biogass og biogjødsel. Og det er bra for miljøet.
Flink til å spise opp maten? Eller kanskje du bare har lite matavfall? Selv om du har lite matavfall, skal det fortsatt kildesorteres i grønn pose.
De fleste av oss har mer matavfall enn vi tror. Skrell, skall og skrotter, kaffegrut og matfett er nyttige ressurser som blir omdannet til biogass og biogjødsel. Og det er bra for miljøet.
LES MER: Lite matavfall? Alt matavfall teller og posen trenger ikke å være full
I september delte Follo Ren ut to ruller med grønne poser til alle 45 000 husstander de betjener. En formidabel jobb, og ikke noe de normalt gjør, men de tror på at det vil ha en effekt.
– Vi har fått noen tilbakemeldinger på at årsaken til at folk innimellom ikke kildesorterer matavfall er at de mangler grønne poser. Så nå deler vi ut grønne poser til alle, og håper at dette skal kickstarte en kildesorteringsbølge i Follo, sier Pia Lykke Jensen, kommunikasjonssjef i Follo Ren.
Hvis du ikke har startet med kildesortering av matavfall; så er dette en gylden anledning til å begynne. To ruller med poser holder i månedsvis.
Målet er en markant økning i andelen mat som havner i den grønne posen neste gang Follo Ren tar på seg plasthanskene for å analysere nøyaktig hva vi kaster, hvor.
– Vi forstår at vi aldri vil nå 100 %, men det hadde vært fint
å komme seg opp mot 60-70% kildesortert matavfall istedenfor under 50 % slik det er i dag, sier Lykke Jensen.
SJU SEKUNDER: Flere avfallsselskaper har målt tiden det tar å sortere matavfallet korrekt. Sju sekunder er tiden, og det kan du ta deg tid til.
GRØNN POSE: Du kaster ikke bort energien på å sortere matavfallet. Det sorteres ut på ettersorteringsanlegget, og er med på å produsere både biogass- og biogjødsel. Det gir en klimagevinst.
Skal snus kastes i matavfallet?
Knyter du en tom pose på søppeldunken din, tar renovatøren med en rull til deg ved neste tømming.
Det er viktig at den grønne posen knytes med dobbel knute når den er full.
Potteplanter går i matavfallet
Teposer og kaffefilter med grut kaster du i grønn pose.
Den viktigste årsaken til at vi slurver med matavfall er
Hva utvinnes av matavfallet?
Hvor mye mat kaster hver person i gjennomsnitt per år?
Visste du at en renovasjonsbil kan gå 250 meter på innholdet i en grønn matavfallspose?
Det viser hvor nyttig kildesortering av matavfall er.
I tillegg blir matavfallet gjort om til gjødsel for jordbruket, som brukes til å lage ny mat.
En ønskesituasjon er selvsagt at vi ikke kaster mat i det hele tatt. De aller færreste av oss har egen kompostbinge, så noe avfall vil det alltid bli. Skall og skrotter vil utgjøre en del, men det er liten tvil om at de fleste nok vil innrømme at det går en god del mer enn avskjær i matavfallet.
I snitt kaster hver av oss over 42 kilo matavfall i året. Mat er ressurskrevende å produsere, og det er ikke bra for miljøet å bruke mer enn du trenger. Ikke er det bra for lommeboken heller.
De fleste av oss kan garantert bli bedre til å minske mengden mat vi kaster.
Men husk. Om du må kaste, alt matavfall skal i den grønne posen!
PRODUSERT AV NATIVE MEDIA
ANNONSØRINNHOLD FRA FOLLO REN
ANNONSØRINNHOLD