SIDENSVANSEN: Flotte farger og tegninger er typisk for sidensvansen, i tillegg til toppen som gir den et tøft utseende.

Oppegårds villeste høstfest

Naturens villeste fest er i gang – og du trenger bare titte ut av vinduet ditt for å oppleve.

Publisert Sist oppdatert

Rundt oss er det viltvoksende godsaker som henger modne og delikate på tunge grener nå i september og oktober. Og der vi går forbi og ikke bryr oss, gasser fuglene seg og blir fete på sin luftige vandring sydover. Det er full fest på naturens spisefat.

GODT SELSKAP: Grana blir tung i toppen når alle sidensvansene skal ha plass i samme tre.

Jeg hører det på kveldsturen min på Greverud. Kvitring, nesten som sølvklokker, og heftige vingeslag. Eller skygger som farer forbi mellom frukthager, granskog og gulne løvtrær med røde rognebær. Sidensvansen er her igjen. Med alle eplehagene i Oppegård, kombinert med at rognebærene får henge i fred, blir det et gedigent matfat for sidensvansen på høstjakt etter godsaker. Den er helt fraværende resten av året, men akkurat nå kommer de i store flokker for å gasse seg i alle godsakene vi i Oppegård ikke høster. Rognebær er favoritten, men forsømte frukttrær og eplehager er også helt «innafor». Har rognebæra gjæret litt og laget alkohol, er festen ekstra vellykket. Nachspillet tas skvatrende i grantoppen sammen med alle de andre i gjengen.

MANGE OM BÆRNE: De siste bærene blir det gjerne konkurranse om å få tak i.
ALLTID FLERE: Sidensvansen er alltid i flokk og tar gjerne en liten hvilestund og småprat med gode venner mellom måltidene.

«Episenteret» for sidensvans

Fakta om sidensvans:

Sidensvans er ca. 18-20 centimeter fra topp til haletipp og lett å kjenne igjen på nært hold. Med praktfulle farger i brungrå, gult og rødt, er det ingen annen norsk fugl som har slike fargetegninger. Arten er en nomade, eller streiffugl som stort sett kommer fra områdene nordøst for Norge, hvor den er tallrik hele året. Hele sommeren lever den av insekter, men om høsten når insektene forsvinner, skifter den til bær som hovednæring. Sidensvansen kan sees i Oppegård og hele Nordre Follo i store flokker hver høst. Lyden er lange srrriiii som gjentas samtidig av flokken. Lyden kan du høre på denne siden: https://www.birdid.no/bird/eBook.php?specieID=1688

Med all sidensvansen som er hos akkurat nå, er det lett å tenke at det er en tallrik art i Norge, men det er den faktisk ikke. Det er som i visa til den danske «folkepoeten» Benny Andersen; Fuglene flyver i flokk, bare de er mange nok. Og akkurat nå er de mange nok. For store deler av den norske sidensvansbestanden har samlet seg i vårt område. Sidensvansen beveger seg gjennom året og er en ekte «nomadefugl». Norsk Ornitologisk Forening anslår den hekkende bestanden til å være minst 100 hekkende par, noe som uansett ikke er mange i fugleverdenen. Når antallet er så usikkert, forteller det også at sidensvansen er en litt mystisk fugl som er ganske usynlig resten av året. Og at de i hekkesesongen er vanskeligere å oppdage enn den er nå på høstfesten.

Din nærmeste villmark

Flokkene med sidensvans som akkurat nå streifer rundt i Oppegård gir oss som bor her, en unik mulighet til å oppleve denne fargerike innbyggeren uten stemmerett. Og de er jo veldig kule å se på, når du får sidensvansen nærme nok. Med sine flotte farger og hodepryd, minner den mest om en jungelfugl fra en av BBCs naturfilmer. Bare at denne naturfilmen foregår rett på utsiden av huset ditt.

Så, en oppfordring fra en ivrig naturfotograf og nabo; Skaff deg en kikkert og se ut av vinduet – nå!

Og god helg!

Kilder:
Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Sidensvans
Norsk Ornitologisk Forening - Rapport 2-2015: https://www.birdlife.no/innhold/bilder/2016/03/17/3739/nof_rapport_bestandsestimater.pdf
Bird Id: https://www.birdid.no/bird/eBook.php?specieID=1688

POPULÆRT MÅLTID: Høyt henger de og sure er de, sa reven i eventyret. Men, etter en frostnatt, eller to, er rognebæra velsmakende, synes sidensvansen og mange av de andre fuglene våre.
Powered by Labrador CMS