KRONIKK

STØTTER IKKE KRF: «Jeg vil ikke tas til inntekt for KrFs såkalte verdier», skriver sentralstyremedlem i Partiet Sentrum, John Harald Bondevik. Foto: Privat

Kall meg gjerne Judas. Men jeg angrer ikke.

«Et partimedlemskap er verken et ekteskap eller et evig vennskap», skriver John Harald Bondevik i sin kronikk.

Publisert Sist oppdatert

* Denne kronikken ble først publisert på nrk.no/ytring tidligere i dag.

Flere medier og KrF-ere peker på Partiet Sentrum som skyldige for KrFs tilbakegang og fall under sperregrensa. For min del ligger KrF langt ned på lista over partier jeg ville vurdert å stemme på hvis Partiet Sentrum ikke fantes. Så ikke skyld på meg!

NRK kommenterte morgenen etter stortingsvalget at KrF hadde kommet over sperregrensa med stemmene fra Partiet Sentrum. Utsagnet blir gjentatt av valgforsker Jørgen Bølstad på nrk.no. Også andre medier mer enn antyder at vi er medskyldige i KrFs kollaps.

Kristenledere er enda tydeligere i sine ‘analyser’. I kommentarfeltet på KrFs egne Facebooksider omtales vi som judaskameratene.

Les også: Her stemmer John Harald Bondevik på sitt nye parti

Judas sviktet – gjorde jeg?

Å svikte betyr blant annet å være troløs. Ja, jeg forlot en gang et parti jeg var medlem i. Men et partimedlemskap er verken et ekteskap eller et evig vennskap. Partitilhørighet handler om hvem man er mest enig med – og føler seg hjemme hos.

I mine øyne har KrF sviktet.

Det kan endre seg i takt med at partiet eller medlemmet selv endrer seg – eller sakene en brenner for. For meg gjelder alt dette. Så kanskje jeg sviktet?

KrF brøt løfter

Å svikte betyr også å ikke holde et løfte. Som for eksempel om hvem man går i regjering med. Eller hvem man står opp for. I mine øyne har KrF sviktet både flyktninger, LHBTI-personer, mennesker med nedsatt funksjonsevne, klimastreikerne, mennesker med annen tro eller livssyn enn det kristne – og oss som tar avstand fra Frps politikk.

Gjennom regjeringssamarbeidet har de også legitimert Høyres teoritunge skole, som primært ivaretar de med skriftlige evner og som trives bak en pult. Det står KrF selvsagt fritt til å gjøre. Men da er det de som svikter – ikke jeg.

Judas angret – ikke jeg!

Jeg har ikke et sekund angret på at jeg byttet parti. Litt sårt for enkelte venner – det er leit, og noe jeg må tåle. Men jeg er stolt av å være i et parti som kjemper for minoritetene. Som vil forby konverteringsterapi. Som vil gi menneskerettigheter til funksjonshemmede. Som sier at 50 fra Moria er latterlig lite. Som ikke vil vente på andre land verken når det gjelder å hente flyktninger eller kutte klimautslipp. Som verdsetter mangfold fremfor å favorisere ett livssyn.

Slutt å ta meg til inntekt for KrFs såkalte verdier.

I løpet av mitt første år i Partiet Sentrum har jeg blitt kjent med et større mangfold av mennesker enn jeg har gjort i mine foregående 44 år til sammen. Det ville jeg aldri vært foruten!

KrF uaktuelt

Uten Partiet Sentrum hadde jeg stemt på et parti som tar både klimasaken og menneskerettigheter – for alle – på alvor.

Mine nye partifeller har kommet fra SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG, KrF, Venstre, Høyre og Frp. Og aller flest har – som meg – vært partiløse en stund.

Jeg har ikke et sekund angret på at jeg byttet parti.

Vi er ikke én befolkningsgruppe. Vi er et mangfold enten det gjelder bakgrunn, funksjonsevne, livssyn, seksuell orientering, utdanningsnivå eller lønnsnivå. Sammen skaper vi noe nytt.

Så kjære journalister og tidligere partikollegaer:

Slutt å ta meg til inntekt for KrFs såkalte verdier. Verken jeg eller Partiet Sentrum står for det KrF står for.

Powered by Labrador CMS